God romjul

Tre-trøbbel i julehuset...

Glade jul...

...Ingenting er som å tenne juletrelysene når granen er ferdig pyntet til jul...

Og det blir ikke jul før treet er i hus, pyntet og står på den samme strieduken i år som i fjor...og årene før. Det lukter så GODT når treet er i hus. Det bringer frem minner fra min barndoms juler...når vi våknet på julaften morgen og løp for å se at gavene lå under treet, DEN lukten er det jeg minnes år etter år. Det er helt magisk...

I år ble det fjelledelgran hos oss. Et fantastisk tre som spredde sin deilige granduft over hele huset. Her står det i all sin prakt med mormors gamle julekuler, sølvfugler, hjemmelaget pynt, glitter og lys. Og høyt i toppen den blanke stjerne - som ble plassert der av husets minste beboer til alles fryd og glede dagen før lille julaften. Så kunne vi nyyyte treet i hele julen.

En stjerne skinner i natt..?

Lille julaften kveld - da det bikket mot 24.desember på uret, la vi siste pakke under treet, så alt skulle være klart når ungene våknet på selveste julaften morgen. Og akkurat da julemor hadde lagt den siste pakken på plass, da ble det mørkt. Som ved et trylleslag sluknet juletrelysene der og da... Snakk om timing. Tragedien var et faktum - treet var totalt mørklagt. Aj aj aj. Det tok en drøy time å skifte ut alle pærene samt sjekke kontakten, bare for å fastslå at treet var like mørkt.

Slik gikk det til at vi våknet julaften morgen med et vakkert pyntet tre med masse pakker under - men intet lys skinte...

Storebror var positiv: - "Det gjør ingenting, mamma, det er ingen som kommer til å tenke på at ikke lysene er på... Treet er så fint uansett."

Nuvel... -""Takk for gode ord, vennen min" (- det var positive ord... Men her blir det ikke noen julaften uten juletrelys, det er helt sikkert) - tenkte jeg i mitt stille sinn.

Vel -nye lys ble bragt i hus av snille julefar i løpet av formiddagen, og raskt montert på treet - til min store glede:) Så var det JUL igjen... En strålende, koselig jul med familien.

Til fryd og glede sto treet i huset og skapte verdens beste julestemning...

Du grønne, glitrende...

I 5 dager sto det der og spredde sin deilige duft i hele huset.

Det tålte ikke jeg. For hver dag som gikk våknet jeg med stadig tettere nese. Stadig større hevelser under øynene. Mer og mer hodepine, og jeg følte meg stadig mer uopplagt, slapp og sliten. Nei, nei, nei. Jeg ville ikke innse det - jeg er allergisk mot min vakre julegran - selve julesymbolet i min juleverden! Jeg nektet å godta det, selv om jeg visste det så godt: Treet måtte UT.

For å holde på julestemningen lengst mulig, ventet jeg til 3.juledag. Med tungt hjerte begynte jeg å "pynte av" treet. (Vi pleier å ha juletreet stående LENGE - gjerne helt til 13.dag jul). Min lille datter hjalp meg med å ta av kuler, stjerner, glitter, bjeller - og lys. (Hun syntes det var gøy - til alt overmål; - mens jeg sto der med molefonken mine). Til slutt sto det der uten pynt, uten lys, uten stjerne. Og så måtte det settes ut på verandaen... Der fikk det påmontert utelys.

Det lyser i stille grender...

Det hører med til historien at jeg alltid har vært en forkjemper for EKTE juletre, og ikke kunne tenke meg å ha et "fake"-tre i hus. Nå ser det ikke ut til at vi har noe valg her i julehuset. Skal vi ha tre - og det skal vi - så må vi ut og finne et alternativ heretter. Det faktum er tungt å svelge for en julegran-elskende juletilhenger som meg. At jeg aldri mer kan ha et ekte grantre til jul.

Men det finnes verre ting -du verden - jeg skal vel ikke klage. Og det kan jo unektelig være hyggelig å våkne uthvilt neste jul... Uten store poser under øynene, hodepine og så videre. Inntil videre nyter vi nå synet av juletreet innenfra og ut...det er et vakkert syn i mørket der det står og lyser ute på verandaen. Uansett har vi hatt en god og koselig jul også dette året:)

Men det er akk så TOMT her inne uten mitt vakre, skinnede juletre.

FORTSATT GOD JUL TIL ALLE!

Førjulsfryd i Rakkestad

I desember, når frosten og snøen ligger vakkert over åker og eng,
og den kalde vintersolen lyser over vinterlandskapet, 
reiser vi på førjulsbesøk til våre venner i Rakkestad.

En liten bygd i vinterNorge der førjulsstemningen hersker i hus og hage,
og alle venter på årets store høytid...

Solen lyser kald over grantoppene...og vakkert rosa lys farger himmelen.

Husets minstejente har fått et lite dokkehus.

De små vinduene er naturlig pyntet med frost og snøkrystaller og dekorert med vakre, hvite blondegardiner.

Høy, blå vinterhimmel over frosthvite trær i kulden...

Vintervakre busker med glitrende, hvit snø...

En stor snømann ønsker velkommen på tunet... Med ski&staver, et gammelt melkespann og et rødt hjerte med velkomsthilsen:)

Husets frue er glad i å gå på loppemarked og bruktbutikker...

I vinduet mot øst henger en herlig uro. Den er laget av en gammel lampeskjerm og dekorert med vakre julekuler, prismer og annen pynt.

I det vakre sollyset henger den så vakkert og pynter opp mot snøen og trærne ute...

Julerosen...

Kanskje den aller vakreste av alle julens blomster. Her står den så yndig og vakker i vintersol. Med de små, hvite knoppene og hvite blomster i full utfoldelse...

Julekalender for forventningsfulle barn...

Vinterfryd i vinduskarmen...

Takk for besøket, Siri!

Marianne 2010

Adventsfryd - Det vakre betongfatet del 2

Så tenner vi to lys i kveld

to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld

to lys for håp og glede



Årets adventskrans hos oss:)

Den ble laget på et kurs vi hadde hos Fryd&Flora en hyggelig kveld i slutten av november...

Der var en gjeng blomsterglade damer samlet til kransebinding, og det ble mange flotte resultater.

 Jeg plasserte min i det vakre betongfatet på hedersplass i stua, og der skal den stå til glede og fryd i hele desember...

På en krans av halm har jeg bundet små bunter med granbar. Pyntet med kongler, lav, mose, små vakre takløker og naturlig kvist. Dekorert med noen magiske stjerner og en smal sølvtråd rundt hele frodigheten. Det skinner nydelig i de hvite lysene som er dekket med glitter. De står på lysholdere med spyd som er stukket inn i kransens kjerne.

Naturlig vakkert...

Her er kransen vel installert i det vakre betongfatet, til glede og fryd for husets beboere og glade gjester gjennom hele adventstiden.

Den står og skinner for seg selv, og oss som er tilstede:)

 

(Den observante leser vil se på bildet at her kun er tent 1 lys...men i skrivende stund har vi alt passert 2.søndag i advent, så jeg tillater meg å ta det andre verset i headingen..;)

Julekalender på en gren

Veslejentas første pakkekalender...

På en mørk kveld i slutten av november sendte jeg far i huset ut i skogen for å hente en fin gren til å henge kalendergavene på:) og det ble stor stas og stemning da husets minste våknet 1.desember og kunne nyte synet av sin aller første pakkekalender som hang på kjøkkenet... Kalenderposer i gråpapir fra Panduro, glansbilder fra Rema, buksbomgirlander på ståltråd fra Panduro, gulltall fra Panduro, silkepapir og div. bånd.

En titt i blomsterbutikken...

Tok noen stemningsbilder i blomsterbutikken Fryd&Flora forleden...

Et vakkert stilleben...

Nå er det tid for lys&hygge innendørs...

Denne lykten kan bli din...utrolig flott og spesiell...

Besøk Fryd&Flora på Spydeberg Torv.

Her finner du mye som ikke "alle" har. Stort utvalg i  zinkfat/boller med naturlig patina, hjerter av mange slag, flotte kranser i bjørk og andre naturmaterialer, lys, speil, lysestaker, rammer og mye mer. Og selvsagt vakre BLOMSTER og planter... Velkommen til en spennende og hyggelig opplevelse!

Marianne:)

Vi tenner våre lykter når det mørkner...

En kald novemberdag tenner vi den gamle fjøslykten...

...I en slitt trekasse har den selskap med kongler, takløk, svibler og grener...


Jeg har den store glede av å få være "lærling" hos Fryd&Flora i Spydeberg om dagen, og jeg gleder meg stort over alt jeg får oppleve:) Det er så flott å jobbe med blomster, være kreativ, skape vakre ting og det handler om gleden over det som naturen byr på.

Butikken bugner av flotte ting, vi pynter opp ute og inne og skaper varme i den mørke årstiden vi er inne i. Tenner lys og bare koser oss med stemningen.

Kombinerer blomster med grener og kongler

 

Det nærmer seg adventstid, og vi tenner lys i indigo og fiolett.

Så vakkert mot rustent jern.

 Butikkinnehaver Trude har funnet denne gamle lykten på et brukt&antikk marked...(privat eie) 

...det mørkner...

Ønsker alle en riktig GOD HELG! Nyt høsten, tenn lys og skap varme:)

Marianne 2010

 

Blomstrende kursinvitasjon

Frydefull krans

Høstlig krans fra Fryd&Flora...

Det er en fryd å pynte døren med en frodig krans i naturmaterialer. Denne er laget med vakker høstlyng i flere varianter, bær, kongler, bark og mose.

Kransen er laget av Trude hos Fryd&Flora i Spydeberg.

Til inspirasjon:)

Det vakre betongfatet - del 1

Dette nydelige fatet i betong kjøpte jeg til min store glede en dag i oktober hos Fryd&Flora  på Spydeberg Torg. Det var en lykkens dag:) 

Ifølge innehaver Trude (som er umåtelig kreativ) har fatet nærmest uendelig mange bruksmuligheter. "Du bare putter mose, lys, noen vakre blomster, kongler og noen greiner oppi" - vakkert!...sa en begeistret Trude.

Jeg har sett fatet inneholde mange fantastiske variasjoner i butikken til Trude, så jeg satser på å få til noen kreative kreasjoner her hjemme også...

Uansett synes jeg det er så nydelig og passer så godt inn hos oss.

Derfor kaller jeg dette "del 1" - så får vi regne med på at det kommer noen oppfølgere etterhvert. Første gjest i fatet ble ihvertfall årets epler fra treet vårt i hagen, og jamen ble det vakkert.  Ha en FIN dag!

Marianne

Rosehagen

I sommer ferierte vi noen dager på Tromøya utenfor Arendal. Det blir ikke en ordentlig sommer for meg uten en sørlandstur... Ingenting er som den sørlandske skjærgården, med hvite små hus i hver en vik:)
Motortøff, lukten av saltvann, krabber, sol og sjø.

Må bare snuse inn hele atmosfæren i hvertfall èn gang hver sommer.
Siden vi har feriert på sørlandet i "alle år" siden jeg var liten, føler jeg at vi har vært innom omtrent hver eneste lille kyststripe fra Lindesnes til Åsgårdsstrand.
Og på Tromøya har vi vært mange ganger.

 Stor var derfor overraskelsen da vi dette året plutselig dumpet over dette nyyydelige stedet - Bjellandstrand Gård. 
Inne på øya dukket det opp en stor rød gårdsbygning, og under epletrærne satt folk og spiste lunsj fra kafeen mens ungene løp frydefulle rundt og lekte mellom frukttrærne, og hilste på kanin og geiter. 
Kafeen bød på lunsjbuffet av den delikate sorten, med de lekreste retter på fatene.

Men ikke nok med det - i vakre omgivelser kunne vi etter den overdådige lunsjen (akkompagnert av de deiligste hjemmebakte kaker), tre inn i selveste ROSEHAGEN.
En fryd for øyet... Den bugnet av frodighet med roser i alle farger og varianter...og en rekke interiørskatter, gamle antikviteter, en liten innsjø og vakkert springvann, for å nevne noe. Og midt i herligheten - en liten interiørbutikk. Virkelig en oase av en idyll og kan anbefales på det sterkeste. Kjenner at jeg må tilbake...snart!

En nydelig mur med smijernsornamenter i vinduet åpnet

for et gløtt inn i den praktfulle rosehagen

Vakkert skue...

Forfriskende springvann midt i oasen...

Det bugnet av de frodigste roser og prydbusker

Jeg likte spesielt godt disse små "godbitene" i smijern...med de

vakre ornamentene, røffe mot den hvite muren og blomstene.

Jeg har en knaggrekke på min veranda som er i helt lik utførelse som disse...

men hvor har jeg kjøpt den? Jeg skulle så gjerne hatt disse her også,

det kjente jeg umiddelbart på meg da jeg så dem...

Marianne 2010:)

Ny blogg er under oppseiling...

Dette blir en blogg om min lidenskap for interiør, foto, lopper og

andre godsaker som jeg kommer over på veien...

Inspirasjon og begeistring:)

Min første blogg "Hos Marianne" laget jeg i august i år, og den lar jeg bli en ren foto&scrappeblogg, mer eller mindre.

Jeg følte imidlertid et sterkt behov for å dyrke min store interesse for interiør og andre "funn" som jeg omtaler det. Og siden mine venner som er opptatt av kort, papirer, scrapping, charms, bretteteknikker, album, stempling etc. muligens ikke alltid er like opptatt av de siste loppeskattene jeg har dratt inn i huset på min evige skattejakt (og hvordan jeg skal pusse dem opp/hva jeg skal gjøre med dem etc etc..) så måtte det bli en NY blogg fant jeg ut...

Frydefullefunn-bloggen (FFF;) vil bli en skildring over min begeistring for funn av mange slag.

Jeg er helt gal etter interiørblader. Hvis jeg har mulighet kommer jeg gjerne en time før jeg skal inn til legen/tannlegen for saumfare venterommet og nilese det som finnes av interiørmagasiner. Håper at han/hun er kraftig forsinket. Man putter jo tross alt ikke bladene i veska heller, selv om det er det eneste jeg ønsker;). Jeg blir så inspirert at hodet bobler over. I lang tid etterpå. Jeg funderer og planlegger. Og kan ikke få nok. 

Jeg kjenner en voldsom lykkefølelse og forventning når jeg trer over dørstokken til et loppemarked eller en bruktbutikk for møbler&interiør... Og en viss lattermild overbærenhet når jeg ser ansiktet på far i huset når han får øye på alt "rasket" jeg drar med meg hjem;) Han er høflig tilbakeholden, vennlig avventende, men i ansiktet leser jeg spørsmålet: "HVA SKAL DU (VI) MED DET???  Frasene kommer på løpende bånd: -"Man kan aldri vite"..., "jeg bare måtte"..."Den kommer til å bli helt fantastisk, bare jeg får malt den, byttet knotter" osv. osv. Og ikke minst: "Den var billig"...

Det fylles opp i garasjen. Og inne. Godt vi bor i et svært rekkehus med 40 kvm pr flate, da får du liksom inn en del...eh, ja vel. Men man kan aldri vite, sier jeg. Drømmen om en sveitservilla med hvite blonder under takmønet (er det noe som heter det?) ligger like under overflaten. Med en liten sti ned mot et gammelt uthus i hagen. Eller en slitt, gråbrun (fransk) murvilla med eføy som klatrer villig oppover veggene, eller kveiler seg frodig rundt de utsøkte stolpene foran inngangspartiet... Sukk... 

Uansett - jeg trives best når tingene har sjel...tanken på at de har levd et liv, opplevd noe, vært noe for noen. Og ikke minst - tanken på gjenbruk.

Jeg liker å mixe gammelt og nytt, noe slitt og noe blankt.

Jeg elsker å gå tur. I skogen. Ved sjøen. I byen. På nye steder. Det er deilig. Men når jeg har med kameraet når lykkefølelsen nye høyder. Hvis jeg ikke har det med, ser jeg med lengsel på alt jeg skulle tatt bilde av. Det blir liksom ikke det samme. Jøje meg...har det tatt helt av?