...en blogg om blomsterglede,


vakre ting, interiør, natur


& livet på evig jakt etter skatter...






ALLA DESSA DAGAR SOM KOM OCH GICK,


INTE VISSTE JAG AT DE VAR LIVET

Viser innlegg med etiketten Dagens lille.... Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dagens lille.... Vis alle innlegg

mandag 23. januar 2012

Øyet som ser...



Tidligere hastet jeg avsted uten å ense de små detaljer i naturen rundt meg...


...Nå finner blikket vakre små juveler som er helt naturlig skapt og som fyller meg med undring...glede...begeistring!



Et helt ordinært tre..?



 med frosne dråper på alle grenene blir det magisk for meg





Vinterdagen har så vakkert lys... Det gjelder å nyte det før mørket kommer



  Skraper du bilvinduene før du tar deg tid til å nyte synet av snøkrystallene?









Snø som krystalliserer seg, skinner og blinker 




Det gjelder bare å SE og nyte... istedet for å haste forbi



vi kan kjøpe snø på boks, glitter og kunstige grener med lys...

men ingenting kan slå naturen selv når den pynter seg til vinterfest




Magi i hverdagen

kan oppleves midt på en høylys dag
når man bare er på vei til bilen...

Det er så lite som skal til for å stoppe opp, SE,
skape et øyeblikk av stillhet, glede og undring

hvis man bare tar seg tid

Kanskje du ser det?






Marianne 2011 :)

tirsdag 24. mai 2011

Rosa lykke


Bursdagsfryd i betongfatet!
...i anledning lille snuppes 3-årsdag. Hun elsker ROSA...





Fantastiske peoner og vårgrønt.



Marianne 2011




tirsdag 5. april 2011

En liten vårhilsen herfra, selv om det har regnet og regnet i hele dag og gradestokken ligger lavt, er det nettopp tid for å plante de første løkene akkurat nå...

Fordelen ved å plante tidlig er at de tåler lave temperaturer, og holder seg lenge, lenge på denne tiden av året...

Mine vårfavoritter i år er disse nyyydelige hvite "dronningene", Bridal Crown narsisser med følge av gåsunger, grener, yndige perleblomster (muscari) og kongler. Denne har stått på trappa vår i ukesvis - like fin og blomstrende.


En glede å se på, nyte og lukte på...

GLAD VÅRHILSEN TIL DERE!

Hilsen Marianne:)

torsdag 24. mars 2011

Velkommen til mine nye følgere

Så koselig med 2 nye følgere på bloggen
- velkommen til  Hannemor og Fru Reinmose!!!

Ja, det var stas...
Håper dere vil finne litt inspirasjon, glede&fryd når dere er innom:)

 Marianne:)))

tirsdag 4. januar 2011

Godt nyttår!


Godt Nyttår
Kloven tungt i klokken slår:
”Nå er nyttår inne.”
Takk, du kjære gamle år
som så trett på trammen står
og er snart et minne.
Nye år kom med glede, sol og vår
og med takk i sinnet.

av Elsa Beskow. Gjendiktet av Inger Hagerup.


På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av snø i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

                                              Andrè Bjerke



Nytt år...

Helt nytt år og muligheter
blanke ark helt uten streker
Dager som kan fylles opp
med glede, lykke, tro og håp

Farger vi vår egen sti
varm og god og lykkelig
Alt er mulig dette året
åpne opp og du vil få det

                                                                     Marianne  2011

tirsdag 28. desember 2010

Tre-trøbbel i julehuset...

Glade jul...

...Ingenting er som å tenne juletrelysene når granen er ferdig pyntet til jul...

Og det blir ikke jul før treet er i hus, pyntet og står på den samme strieduken i år som i fjor...og årene før. Det lukter så GODT når treet er i hus. Det bringer frem minner fra min barndoms juler...når vi våknet på julaften morgen og løp for å se at gavene lå under treet, DEN lukten er det jeg minnes år etter år. Det er helt magisk...

I år ble det fjelledelgran hos oss. Et fantastisk tre som spredde sin deilige granduft over hele huset. Her står det i all sin prakt med mormors gamle julekuler, sølvfugler, hjemmelaget pynt, glitter og lys. Og høyt i toppen den blanke stjerne - som ble plassert der av husets minste beboer til alles fryd og glede dagen før lille julaften. Så kunne vi nyyyte treet i hele julen.
En stjerne skinner i natt..?
Lille julaften kveld - da det bikket mot 24.desember på uret, la vi siste pakke under treet, så alt skulle være klart når ungene våknet på selveste julaften morgen. Og akkurat da julemor hadde lagt den siste pakken på plass, da ble det mørkt. Som ved et trylleslag sluknet juletrelysene der og da... Snakk om timing. Tragedien var et faktum - treet var totalt mørklagt. Aj aj aj. Det tok en drøy time å skifte ut alle pærene samt sjekke kontakten, bare for å fastslå at treet var like mørkt.
Slik gikk det til at vi våknet julaften morgen med et vakkert pyntet tre med masse pakker under - men intet lys skinte...
Storebror var positiv: - "Det gjør ingenting, mamma, det er ingen som kommer til å tenke på at ikke lysene er på... Treet er så fint uansett."
Nuvel... -""Takk for gode ord, vennen min" (- det var positive ord... Men her blir det ikke noen julaften uten juletrelys, det er helt sikkert) - tenkte jeg i mitt stille sinn.
Vel -nye lys ble bragt i hus av snille julefar i løpet av formiddagen, og raskt montert på treet - til min store glede:) Så var det JUL igjen... En strålende, koselig jul med familien.

Til fryd og glede sto treet i huset og skapte verdens beste julestemning...

Du grønne, glitrende...
I 5 dager sto det der og spredde sin deilige duft i hele huset.
Det tålte ikke jeg. For hver dag som gikk våknet jeg med stadig tettere nese. Stadig større hevelser under øynene. Mer og mer hodepine, og jeg følte meg stadig mer uopplagt, slapp og sliten. Nei, nei, nei. Jeg ville ikke innse det - jeg er allergisk mot min vakre julegran - selve julesymbolet i min juleverden! Jeg nektet å godta det, selv om jeg visste det så godt: Treet måtte UT.
For å holde på julestemningen lengst mulig, ventet jeg til 3.juledag. Med tungt hjerte begynte jeg å "pynte av" treet. (Vi pleier å ha juletreet stående LENGE - gjerne helt til 13.dag jul). Min lille datter hjalp meg med å ta av kuler, stjerner, glitter, bjeller - og lys. (Hun syntes det var gøy - til alt overmål; - mens jeg sto der med molefonken mine). Til slutt sto det der uten pynt, uten lys, uten stjerne. Og så måtte det settes ut på verandaen... Der fikk det påmontert utelys.

Det lyser i stille grender...

Det hører med til historien at jeg alltid har vært en forkjemper for EKTE juletre, og ikke kunne tenke meg å ha et "fake"-tre i hus. Nå ser det ikke ut til at vi har noe valg her i julehuset. Skal vi ha tre - og det skal vi - så må vi ut og finne et alternativ heretter. Det faktum er tungt å svelge for en julegran-elskende juletilhenger som meg. At jeg aldri mer kan ha et ekte grantre til jul.
Men det finnes verre ting -du verden - jeg skal vel ikke klage. Og det kan jo unektelig være hyggelig å våkne uthvilt neste jul... Uten store poser under øynene, hodepine og så videre. Inntil videre nyter vi nå synet av juletreet innenfra og ut...det er et vakkert syn i mørket der det står og lyser ute på verandaen. Uansett har vi hatt en god og koselig jul også dette året:)
Men det er akk så TOMT her inne uten mitt vakre, skinnede juletre.

FORTSATT GOD JUL TIL ALLE!






tirsdag 2. november 2010

Ny blogg er under oppseiling...


Dette blir en blogg om min lidenskap for interiør, foto, lopper og
andre godsaker som jeg kommer over på veien...
Inspirasjon og begeistring:)
Min første blogg "Hos Marianne" laget jeg i august i år, og den lar jeg bli en ren foto&scrappeblogg, mer eller mindre.
Jeg følte imidlertid et sterkt behov for å dyrke min store interesse for interiør og andre "funn" som jeg omtaler det. Og siden mine venner som er opptatt av kort, papirer, scrapping, charms, bretteteknikker, album, stempling etc. muligens ikke alltid er like opptatt av de siste loppeskattene jeg har dratt inn i huset på min evige skattejakt (og hvordan jeg skal pusse dem opp/hva jeg skal gjøre med dem etc etc..) så måtte det bli en NY blogg fant jeg ut...
Frydefullefunn-bloggen (FFF;) vil bli en skildring over min begeistring for funn av mange slag.
Jeg er helt gal etter interiørblader. Hvis jeg har mulighet kommer jeg gjerne en time før jeg skal inn til legen/tannlegen for saumfare venterommet og nilese det som finnes av interiørmagasiner. Håper at han/hun er kraftig forsinket. Man putter jo tross alt ikke bladene i veska heller, selv om det er det eneste jeg ønsker;). Jeg blir så inspirert at hodet bobler over. I lang tid etterpå. Jeg funderer og planlegger. Og kan ikke få nok. 
Jeg kjenner en voldsom lykkefølelse og forventning når jeg trer over dørstokken til et loppemarked eller en bruktbutikk for møbler&interiør... Og en viss lattermild overbærenhet når jeg ser ansiktet på far i huset når han får øye på alt "rasket" jeg drar med meg hjem;) Han er høflig tilbakeholden, vennlig avventende, men i ansiktet leser jeg spørsmålet: "HVA SKAL DU (VI) MED DET???  Frasene kommer på løpende bånd: -"Man kan aldri vite"..., "jeg bare måtte"..."Den kommer til å bli helt fantastisk, bare jeg får malt den, byttet knotter" osv. osv. Og ikke minst: "Den var billig"...
Det fylles opp i garasjen. Og inne. Godt vi bor i et svært rekkehus med 40 kvm pr flate, da får du liksom inn en del...eh, ja vel. Men man kan aldri vite, sier jeg. Drømmen om en sveitservilla med hvite blonder under takmønet (er det noe som heter det?) ligger like under overflaten. Med en liten sti ned mot et gammelt uthus i hagen. Eller en slitt, gråbrun (fransk) murvilla med eføy som klatrer villig oppover veggene, eller kveiler seg frodig rundt de utsøkte stolpene foran inngangspartiet... Sukk... 
Uansett - jeg trives best når tingene har sjel...tanken på at de har levd et liv, opplevd noe, vært noe for noen. Og ikke minst - tanken på gjenbruk.
Jeg liker å mixe gammelt og nytt, noe slitt og noe blankt.

Jeg elsker å gå tur. I skogen. Ved sjøen. I byen. På nye steder. Det er deilig. Men når jeg har med kameraet når lykkefølelsen nye høyder. Hvis jeg ikke har det med, ser jeg med lengsel på alt jeg skulle tatt bilde av. Det blir liksom ikke det samme. Jøje meg...har det tatt helt av?