Dette blir en blogg om min lidenskap for interiør, foto, lopper og
andre godsaker som jeg kommer over på veien...
Inspirasjon og begeistring:)
Min første blogg "Hos Marianne" laget jeg i august i år, og den lar jeg bli en ren foto&scrappeblogg, mer eller mindre.
Jeg følte imidlertid et sterkt behov for å dyrke min store interesse for interiør og andre "funn" som jeg omtaler det. Og siden mine venner som er opptatt av kort, papirer, scrapping, charms, bretteteknikker, album, stempling etc. muligens ikke alltid er like opptatt av de siste loppeskattene jeg har dratt inn i huset på min evige skattejakt (og hvordan jeg skal pusse dem opp/hva jeg skal gjøre med dem etc etc..) så måtte det bli en NY blogg fant jeg ut...
Frydefullefunn-bloggen (FFF;) vil bli en skildring over min begeistring for funn av mange slag.
Jeg er helt gal etter interiørblader. Hvis jeg har mulighet kommer jeg gjerne en time før jeg skal inn til legen/tannlegen for saumfare venterommet og nilese det som finnes av interiørmagasiner. Håper at han/hun er kraftig forsinket. Man putter jo tross alt ikke bladene i veska heller, selv om det er det eneste jeg ønsker;). Jeg blir så inspirert at hodet bobler over. I lang tid etterpå. Jeg funderer og planlegger. Og kan ikke få nok.
Jeg kjenner en voldsom lykkefølelse og forventning når jeg trer over dørstokken til et loppemarked eller en bruktbutikk for møbler&interiør... Og en viss lattermild overbærenhet når jeg ser ansiktet på far i huset når han får øye på alt "rasket" jeg drar med meg hjem;) Han er høflig tilbakeholden, vennlig avventende, men i ansiktet leser jeg spørsmålet: "HVA SKAL DU (VI) MED DET??? Frasene kommer på løpende bånd: -"Man kan aldri vite"..., "jeg bare måtte"..."Den kommer til å bli helt fantastisk, bare jeg får malt den, byttet knotter" osv. osv. Og ikke minst: "Den var billig"...
Det fylles opp i garasjen. Og inne. Godt vi bor i et svært rekkehus med 40 kvm pr flate, da får du liksom inn en del...eh, ja vel. Men man kan aldri vite, sier jeg. Drømmen om en sveitservilla med hvite blonder under takmønet (er det noe som heter det?) ligger like under overflaten. Med en liten sti ned mot et gammelt uthus i hagen. Eller en slitt, gråbrun (fransk) murvilla med eføy som klatrer villig oppover veggene, eller kveiler seg frodig rundt de utsøkte stolpene foran inngangspartiet... Sukk...
Uansett - jeg trives best når tingene har sjel...tanken på at de har levd et liv, opplevd noe, vært noe for noen. Og ikke minst - tanken på gjenbruk.
Jeg liker å mixe gammelt og nytt, noe slitt og noe blankt.
Jeg elsker å gå tur. I skogen. Ved sjøen. I byen. På nye steder. Det er deilig. Men når jeg har med kameraet når lykkefølelsen nye høyder. Hvis jeg ikke har det med, ser jeg med lengsel på alt jeg skulle tatt bilde av. Det blir liksom ikke det samme. Jøje meg...har det tatt helt av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar