Glade jul...
...Ingenting er som å tenne juletrelysene når granen er ferdig pyntet til jul...
Og det blir ikke jul før treet er i hus, pyntet og står på den samme strieduken i år som i fjor...og årene før. Det lukter så GODT når treet er i hus. Det bringer frem minner fra min barndoms juler...når vi våknet på julaften morgen og løp for å se at gavene lå under treet, DEN lukten er det jeg minnes år etter år. Det er helt magisk...
I år ble det fjelledelgran hos oss. Et fantastisk tre som spredde sin deilige granduft over hele huset. Her står det i all sin prakt med mormors gamle julekuler, sølvfugler, hjemmelaget pynt, glitter og lys. Og høyt i toppen den blanke stjerne - som ble plassert der av husets minste beboer til alles fryd og glede dagen før lille julaften. Så kunne vi nyyyte treet i hele julen.
En stjerne skinner i natt..?
Lille julaften kveld - da det bikket mot 24.desember på uret, la vi siste pakke under treet, så alt skulle være klart når ungene våknet på selveste julaften morgen. Og akkurat da julemor hadde lagt den siste pakken på plass, da ble det mørkt. Som ved et trylleslag sluknet juletrelysene der og da... Snakk om timing. Tragedien var et faktum - treet var totalt mørklagt. Aj aj aj. Det tok en drøy time å skifte ut alle pærene samt sjekke kontakten, bare for å fastslå at treet var like mørkt.
Slik gikk det til at vi våknet julaften morgen med et vakkert pyntet tre med masse pakker under - men intet lys skinte...
Storebror var positiv: - "Det gjør ingenting, mamma, det er ingen som kommer til å tenke på at ikke lysene er på... Treet er så fint uansett."
Nuvel... -""Takk for gode ord, vennen min" (- det var positive ord... Men her blir det ikke noen julaften uten juletrelys, det er helt sikkert) - tenkte jeg i mitt stille sinn.
Vel -nye lys ble bragt i hus av snille julefar i løpet av formiddagen, og raskt montert på treet - til min store glede:) Så var det JUL igjen... En strålende, koselig jul med familien.
Til fryd og glede sto treet i huset og skapte verdens beste julestemning...
Du grønne, glitrende...
I 5 dager sto det der og spredde sin deilige duft i hele huset.
Det tålte ikke jeg. For hver dag som gikk våknet jeg med stadig tettere nese. Stadig større hevelser under øynene. Mer og mer hodepine, og jeg følte meg stadig mer uopplagt, slapp og sliten. Nei, nei, nei. Jeg ville ikke innse det - jeg er allergisk mot min vakre julegran - selve julesymbolet i min juleverden! Jeg nektet å godta det, selv om jeg visste det så godt: Treet måtte UT.
For å holde på julestemningen lengst mulig, ventet jeg til 3.juledag. Med tungt hjerte begynte jeg å "pynte av" treet. (Vi pleier å ha juletreet stående LENGE - gjerne helt til 13.dag jul). Min lille datter hjalp meg med å ta av kuler, stjerner, glitter, bjeller - og lys. (Hun syntes det var gøy - til alt overmål; - mens jeg sto der med molefonken mine). Til slutt sto det der uten pynt, uten lys, uten stjerne. Og så måtte det settes ut på verandaen... Der fikk det påmontert utelys.
Det lyser i stille grender...
Det hører med til historien at jeg alltid har vært en forkjemper for EKTE juletre, og ikke kunne tenke meg å ha et "fake"-tre i hus. Nå ser det ikke ut til at vi har noe valg her i julehuset. Skal vi ha tre - og det skal vi - så må vi ut og finne et alternativ heretter. Det faktum er tungt å svelge for en julegran-elskende juletilhenger som meg. At jeg aldri mer kan ha et ekte grantre til jul.
Men det finnes verre ting -du verden - jeg skal vel ikke klage. Og det kan jo unektelig være hyggelig å våkne uthvilt neste jul... Uten store poser under øynene, hodepine og så videre. Inntil videre nyter vi nå synet av juletreet innenfra og ut...det er et vakkert syn i mørket der det står og lyser ute på verandaen. Uansett har vi hatt en god og koselig jul også dette året:)
Men det er akk så TOMT her inne uten mitt vakre, skinnede juletre.
FORTSATT GOD JUL TIL ALLE!
